Skriftstørrelse

Hverdagsrehabilitering

Tjenesten skal bidra til at kommunens eldre innbyggere mestrer å utføre aktiviteter som er viktig for dem, i stedet for å være passive hjelpemottakere.  

Økt mestringsevne vil føre til en reduksjon i behovet for hjemmetjenester og utsettelse av tidspunktet for heldøgns pleie og omsorg.

Hva er viktige aktiviteter for deg?

Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens bruker bor i eget hjem og starter med spørsmålet «Hva er viktige aktiviteter for deg nå?».

For mange brukere dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter som å stelle seg selv, lage mat, gå til butikken, hus og hagearbeid, hogge ved eller gå på kafe.

Hjelpemidler og velferdsteknologi er en naturlig del av tjenestetilbudet og vil alltid bli vurdert som et alternativ eller supplement til hverdagsrehabilitering.

I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig og tidsavgrenset. Hverdagsrehabiliteringens varighet er 4 uker og baseres på en intensiv innsats i oppstarten og en gradvis avvikling i takt med at brukers funksjon bedres. Det utarbeides en individuell rehabiliteringsplan.

Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie og omsorgstjenester ved at pleie og praktisk hjelp ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensial. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud.

Hverdagsrehabilitering er organisatorisk forankret i enhet for hjemmebaserte tjenester og utføres i samarbeid mellom et nyopprettet motorteam (sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut) og hjemmetjenesten.

Hverdagsrehabilitering støtter hverdagsmestring

Dette innebærer et fokusskifte:

  • Fra sen innsats til tidlig intervensjon
  • Fra behandling til tidlig oppsporing
  • Fra pleie til forebygging
  • Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring
  • Fra passivisering til aktivisering.

Danskene sier det er et paradigmeskifte fra «lengst mulig i eget hjem» til «lengst mulig aktiv i eget liv – i eget hjem».

  • Fra å spørre «Hva trenger du hjelp til»
  • Til «Hvilke aktiviteter er viktige for deg å mestre igjen?»

For 20-30 år siden startet utviklingen av den kommunale helse og omsorgstjenesten slik at eldre skulle få bo hjemme så lenge som mulig. Med hverdagsrehabilitering vektlegges også at en skal fylle livet med viktige og meningsfulle aktiviteter.

Hvorfor hverdagsrehabilitering?

Målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig rehabilitering skal sikre at brukeren oppnår økt funksjon og deltakelse, bor hjemme med verdighet og mestrer de hverdagslige oppgavene selv. Hverdagsrehabilitering kan også forebygge fall i funksjon ved tidlig intervensjon. 

Forventninger når tjenesten ytes

Det forventes egeninnsats i hverdagsrehabiliteringsforløpet. Dette for å oppnå et vellykket rehabiliteringsresultat.

Tildelingskriterier:

  • Brukere må være medisinsk avklart
  • Brukere må kunne motta instruksjon, veiledning og gjøre seg forstått
  • Brukere som er motivert eller kan bli motivert av egen innsats.

Brukere som ikke oppfyller kriteriene:

  • Brukere uten rehabiliteringspotensiale
  • Brukere med uttalt kognitiv svikt
  • Brukere som er terminalt syke
  • Brukere med alvorlig degenerative sykdommer
  • Brukere som er alvorlig psykisk syke
  • Brukere som ikke er motivert og som ikke kan motiveres av egen innsats. 

Målgruppe

Godt voksne brukere som har et rehabiliteringspotenisale og som:

  • søker om helse- og omsorgstjeneste for første gang
  • søker om hjelpemidler for første gang
  • har nytte av hverdagsrehabilitering etter et opphold på sykehus eller korttids-/rehabiliteringsavdeling
  • har hjemmetjenester og som har hatt et brått funksjonsfall.

Hva koster det?

Det betales ikke egenandel for hverdagsrehabilitering.

Søknadsbehandling

  • Tjenesten søkes på eget skjema for kommunens helse- og omsorgstjenester
  • Ved henvisninger uten søknad fra leger etc., sendes svarbrev på henvendelsen til den som henviser med kopi til den henvendelsen gjelder
  • Søker mottar et foreløpig svar dersom søknaden ikke kan besvares innen en måned jfr. Forvaltningsloven § 11 a
  • Som hovedregel vil det bli foretatt kartleggingsbesøk hos pasient/bruker for å få ytterligere opplysninger om søkers ressurser og nedsettelse av funksjon. Til hjelp for dette brukes et eget kartleggingsskjema bl.a. basert på IPLOS funksjonsvariabler. Pasient/bruker informeres om IPLOS registeret.
  • Oppdatert IPLOS registrering skal alltid foreligge ved nytt vedtak
  • Søker mottar skriftlig informasjon om tjenesten

Annen informasjon

Helse- og omsorgstjenesteloven

Proposisjon 91L (beskriver formålet med Helse- og omsorgstjenesteloven)

Pasient- og brukerrettighetsloven

Samhandlingsreformen

  • Last updated on .